Hvorfor har vi bakterier?
At vi har store mengder bakterier i og på oss er det ingen tvil om. I et gram avføring finner vi flere bakterier enn det er mennesker på kloden. Mengden og sammensetningen varierer fra menneske til menneske, alder til alder, miljø til miljø, og det er mye vi kan påvirke gjennom kost og levesett.
Når vi blir født, blir vi utsatt for de første, koloniserende bakteriene gjennom fødselskanalen, faktisk er det slik at mors bakterieflora i skjeden endrer seg i siste trimesteret. Dermed vil barn som er mye for tidlig født eller født med keisersnitt gå glipp av denne første bakteriekontakten.
Neste kontakt kommer gjennom hudkontakt med mor og morsmelk. Morsmelken i seg selv inneholder rikelig med bakterier, og serveres rett fra brystet som også har mange bakterier (https://www.sciencedaily.com/releases/2017/05/170508112411.htm). Faktisk viser det seg at en stor del av morsmelken er ufordøyelig for barnet - det er ren næring til bakteriefloraen vår!
Men hva gjør bakteriene?
De gode bakteriene i tarmen, også kalt mikrobiomet, har mange interaksjoner med verten sin. Disse interaksjonene er mange og varierte, og påvirker fysiologiske og metabolske funksjoner som bl.a.:
• Produksjon av kortkjedede fettsyrer til cellene i tykktarmen, og regulering av fysiologien i tarm.
• Regulerer immunsystemet, både systemisk og i tarmsystemet.
• Opprettholder integritet, funksjon og bevegelighet i tarmbarrieren (slimhinne og tarmvegg).
• Regulerer hormonproduksjon i mage-tarm.
• Regulerer responsen på oksidativt stress (manglende antioksidantbeskyttelse).
• Produksjon av vitaminer som bl.a. vitamin K og flere B-vitaminer.
• Hindre kolonisering av potensielt sykdomsfremkallende bakterier/mikrober.
• Metabolisering av plantekjemikalier og kroppsfremmende stoffer (toksiner, medisiner etc.).
