mittmikrobiom.no

GABA, eller gammaaminosmørsyre, er et signalstoff som finnes i hjernen og som kan roe ned angstsymptomer, bedre søvnkvalitet, kan bedre depresjon, virke betennelseshemmende, bedre PMS-symptomer, øke fokus ved ADHD for å nevne noen ting. Man har lenge fokusert på at dette stoffet lages i hjernen, men det viser seg at bakteriene våre hjelper til her og produserer
GABA for oss. Spesielt laktobakterier som finnes i fermentert mat som kimchi, sauerkraut o.l. har vist seg å produsere GABA.

https://draxe.com/nutrition/gaba/

 GABA som signalstoff i hjernen ser ut til å ha forskjellige funksjoner avhengig av om hjernen er i utvikling eller ferdig vokst, eller hvor i hjernen den påvirker. I hovedsak, når vi snakker om GABA, henviser vi til den
hemmende effekten den har på overaktivitet av nervesystemet, slik at den virker angstdempende, antidepressiv, søvnfremmende etc.

Man har forsket på hvilke typer bakterier som er best til å
produsere GABA (eller for å være mer spesifikk; dekarboksylere glutamat til GABA), og her har man sett at bakterier i Lactobacillus- og Bifidobakterie-stammene,
mer spesifikt Lactobacillus plantarum og Bifidobacterium adolescents, har skilt seg ut. Man har i denne studien gitt disse bakteriene til mus i 2 uker og observert reduksjon i depressive mønstre tilsvarende effekten av fluoxetine (antidepressiva).

https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/31677091

GABA har mange effekter i hjernen, med sin dempende effekt på uro, angst og depresjon. Men det stopper ikke der, GABA har effekter langt utover dette. I tarmen har man funnet at bakterier Bifidobacterium dentium skiller ut store mengder GABA, som også har en betennelsesdempende effekt ved inflammatoriske tarmsykdommer som f eks Morbus Crohn. I tillegg til å virke betennelsesdempende, har GABA også en smertestillende effekt, og derfor verdt å forske videre på i forhold til probiotiske tilskudd til behandling ved disse tilstandene.

https://www.sciencedaily.com/releases/2012/06/120617142536.htm

GABA produseres også i de insulinproduserende cellene i bukspyttkjertelen og slippes ut sammen med insulin. Den setter seg på egne GABA-reseptorer og hemmer utskillelse av glucagon, som ellers ville motvirke insulinets effekt (dvs ha en blodsukkerøkende effekt, i motsetning til insulinets blodsukkersenkende effekt).

Forskere ved UCLA har gitt GABA til
overvektige mus med insulinresistens i forstadiet til diabetes 2, og fant at GABA dempet betennelsesreaksjoner som er assosiert med utviklingen av diabetes.

I tillegg har man sett at i og med at GABA er en inhibitor, dvs har en dempende effekt på signaler mellom nervene, vil den kunne påvirke søvnen:

“Deficiencies in GABA levels are thought to
cause a lack of “delta” sleep — the “deep” stage of sleep that begins about 45 minutes after one falls asleep. Lacking this type of sleep could be damaging to an individual’s mental health, according to Dr. Doghramji; those suffering with
depression, anxiety, and other disorders often don’t get enough delta sleep.”

https://www.diabeticlive.com/diabetes-101/diabetes-news/gaba-may-improve-insulin-resistance-and-glucose-tolerance/

For å lage visse signalstoffer til nervesystemet, er vi avhengige av bakterier. De hjelper oss å omdanne aminosyrer fra maten til biogene aminer, som tyramin og histamin. Tyramin dannes av bakterier som dekarboskylerer aminosyren tyrosin. Dette er stoffer som er viktige for kroppen, men dersom vi får for mye av dem, kan de virke mot sin hensikt og skape problemer.

For eksempel kan tyramin, som er viktig for regulering av blodtrykket, kunne gi migrene hos personer som er følsomme for denne. Vi har bakterier i mikrobiomet vårt som både danner og bryter ned de forskjellige biogene aminene, så når vi analyserer mikrobiomtestene, vil vi kunne få et bilde av om vi trenger å ta hensyn til disse i kosten.

https://www.tv-helse.no/biogene-aminer/

 I denne artikkelen står det litt om hvordan spise for å motvirke følelsen av stress, basert på inntak av aminosyren L-tyrosin. 

I visse matvarer – og i kroppen vår – finnes bakterier som kan omdanne L-tyrosin til tyramin som er et biogent amin. De finnes i fermenterte matvarer som sauerkraut, kimchi, soyasaus, modne oster, vin og øl. Samt de finnes i flere typer fisk og skalldyr, spesielt om de ikke blir tilberedt raskt og riktig. Problemet med for mye tyramin oppstår når nivåene blir for høye slik at kroppen ikke klarer å bryte disse raskt nok ned, når vi er spesielt følsomme for tyramin og når vi
har flere tyraminproduserende enn tyraminnedbrytende bakterier. Da kan de forårsake matforgiftning og flere andre symptomet, som f eks migrene.

https://www.kk.no/livstil/spis-vekk-stressfolelsen/67927820

 Visse bakterier produserer tyramin, spesielt bakteriene Lactobacillus plantarum (som vi «nerder» kjenner fra forrige ukes Gaba-produserende bakterier), Lactobacillus bulgaricus og Enterobacterium faecalis. Denne studien tar for seg endringer i mikrobiomet etter antibiotikabruk og påvirkning på blodtrykket – hvordan bakteriene våre faktisk kan forårsake høyt blodtrykk!

https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC6200669/

Kjemisk sett kan man se på depresjon som en tilstand med for lave nivåer av signalstoffer i hjernen, som serotonin, dopamin og norepinephrin/noradrenalin. Disse signalstoffene brytes ned av enzymet MAO (monoamine
oksydase), og derfor finnes en rekke antidepressiva på markedet som hemmer dette enzymet. Problemet med disse midlene, som hemmer MAO, er at de også hemmer
andre ting MAO gjør, som å bryte ned Tyramin. Dermed kan mennesker som går på disse midlene være i risikosonen for høyt blodtrykk samt for migrene, dersom de inntar mat med store mengder tyramin i seg, eller har for mye av bakteriene som omdanner L-tyrosin til tyramin. Men det gjelder selvsagt også mennesker som er spesielt følsomme for tyramin og har lett for å få migrene, greit å være klar over hvilke matvarer som er høye på tyramin og dermed begrense disse.

https://www.webmd.com/migraines-headaches/tyramine-and-migraines#1